Tirzepatid: Hva viste SURMOUNT-studiene egentlig?
Tirzepatid er det peptidet som for alvor endret forventningene til hva medikamentell vektreduksjon kan oppnå. Studieprogrammet SURMOUNT har gitt noen av de mest siterte tallene i metabolsk forskning, og tirzepatid brukes ofte som referanse når nyere peptider som retatrutid vurderes. Her går vi gjennom hva de enkelte studiene viste, hvorfor tallene varierer mellom kilder, og hvordan du leser dem riktig.
Kort oppsummert
- Type: syntetisk peptid, dobbel agonist på GIP- og GLP-1-reseptoren, gitt én gang i uken i studiene
- SURMOUNT-1: opptil 20,9 % vektreduksjon etter 72 uker (15 mg) mot 3,1 % for placebo
- SURMOUNT-5: hodet-mot-hodet mot semaglutid – 20,2 % mot 13,7 % etter 72 uker
- Viktig forbehold: tallene avhenger av hvilken analysemetode (estimand) som brukes
- Status: godkjent legemiddel i flere land; ikke et produkt vi selger
Hva er tirzepatid?
Tirzepatid er et syntetisk peptid på 39 aminosyrer, utviklet av Eli Lilly, som aktiverer både GIP-reseptoren (glukoseavhengig insulinotropt polypeptid) og GLP-1-reseptoren. Det er bygget på GIP-sekvensen og er modifisert med en fettsyre-sidekjede som binder til albumin i blodet. Det gir en lang halveringstid på omtrent fem dager, og er grunnen til at stoffet kan gis én gang i uken i studiene.
Tirzepatid er godkjent som legemiddel til behandling av type 2-diabetes og til vektregulering i flere land, og er dermed et godt dokumentert stoff. Vi selger det ikke, men det er viktig i denne sammenhengen fordi det fungerer som målestokk for hva dobbel-agonister kan gjøre – og fordi retatrutid kan beskrives som en tirzepatid-lignende tilnærming med glukagonreseptoren lagt til. Se vår guide om retatrutid.
Mekanismen: hvorfor GIP i tillegg til GLP-1?
GIP og GLP-1 er de to viktigste inkretinhormonene, altså tarmhormoner som forsterker insulinresponsen etter et måltid. I mange år ble GIP sett på som lite interessant for fedmebehandling, fordi effekten av GIP på insulin er svekket ved type 2-diabetes. Tirzepatid snudde på dette: kombinasjonen ga større effekt på både blodsukker og vekt enn det man hadde sett med rene GLP-1-analoger.
Farmakologiske studier (Willard et al., JCI Insight 2020) beskriver tirzepatid som en «ubalansert» agonist. Det binder sterkere til GIP-reseptoren enn til GLP-1-reseptoren, og på GLP-1-reseptoren gir det en skjevfordelt signalering: cAMP-signalet aktiveres, mens rekruttering av beta-arrestin er svakere enn med naturlig GLP-1. Hypotesen er at dette kan redusere internalisering av reseptoren og bidra til mer vedvarende signalering, men hvor mye det betyr for effekten hos mennesker, er ikke avklart.
Hvorfor GIP-aktivering i det hele tatt hjelper på vekt, er fortsatt omdiskutert. Forslag i litteraturen inkluderer effekter på fettvevets lagring av fett, signalering i hjernen som demper kvalme og matinntak, og et samspill med GLP-1 i appetittsentrene. Det paradoksale er at også GIP-reseptor-antagonister har vist vektreduksjon i tidlige studier, noe som viser at biologien er mer komplisert enn en enkel «mer signal gir mer effekt»-modell. Se GLP-1-peptider forklart for grunnmekanismene.
SURMOUNT-1: den store hovedstudien
SURMOUNT-1 (Jastreboff et al., New England Journal of Medicine 2022) inkluderte 2 539 voksne med fedme, eller overvekt med minst én vektrelatert tilstand, men uten diabetes. Deltakerne ble randomisert til tirzepatid 5, 10 eller 15 mg eller placebo i 72 uker, i tillegg til rådgivning om kosthold og aktivitet.
Gjennomsnittlig endring i kroppsvekt (analysen som tar hensyn til at noen avbrøt behandlingen) var:
| Gruppe | Gjennomsnittlig vektendring etter 72 uker |
|---|---|
| Tirzepatid 5 mg | −15,0 % |
| Tirzepatid 10 mg | −19,5 % |
| Tirzepatid 15 mg | −20,9 % |
| Placebo | −3,1 % |
Det var også store forskjeller i hvor mange som nådde bestemte terskler. I 15 mg-gruppen oppnådde rundt ni av ti deltakere minst 5 % vektreduksjon, og over halvparten nådde 20 % eller mer. Studien var en av de første som viste at en gjennomsnittlig vektreduksjon over 20 % var mulig uten kirurgi.
I den såkalte efficacy-analysen, som ser på deltakere som fortsatte behandlingen, var tallene høyere – opptil omtrent 22,5 % ved 15 mg. Det er dette tallet som ofte brukes i pressemeldinger, og det er en av grunnene til at du ser ulike prosenttall for samme studie.
En treårs forlengelse hos de 1 032 deltakerne som hadde prediabetes ved start (Jastreboff et al., NEJM 2025), viste at vektreduksjonen holdt seg over 176 uker, og at langt færre utviklet type 2-diabetes enn i placebogruppen (omtrent 1 % mot 13 % i behandlingsperioden). Etter en periode på 17 uker uten behandling økte både vekt og blodsukker igjen.
SURMOUNT-2: type 2-diabetes
Vektreduksjon er vanligvis mindre hos personer med type 2-diabetes. I SURMOUNT-2 (Garvey et al., The Lancet 2023) ga tirzepatid 10 og 15 mg en gjennomsnittlig vektreduksjon på omtrent 13–15 % etter 72 uker, mot rundt 3 % med placebo, samtidig som HbA1c falt tydelig. Studien viser at effekten på vekt er klart avhengig av populasjonen, noe man må huske når tall fra ulike studier sammenlignes.
Hvorfor personer med diabetes taper mindre vekt, er ikke helt forklart. Mulige faktorer er at bedre blodsukkerkontroll reduserer tap av kalorier gjennom glukose i urinen, at mange bruker andre legemidler som påvirker vekt, og at insulinresistens og lengre sykdomsvarighet endrer reguleringen av appetitt og energiforbruk.
SURMOUNT-3: etter intensiv livsstilsintervensjon
SURMOUNT-3 (Wadden et al., Nature Medicine 2023) testet et annet spørsmål: hva skjer hvis tirzepatid legges til etter at deltakerne allerede har gått ned i vekt med et intensivt livsstilsprogram? Alle startet med en 12 ukers innledende fase med lavkaloridiett og oppfølging. De som gikk ned minst 5 %, ble deretter randomisert til tirzepatid eller placebo i 72 uker.
Tirzepatidgruppen gikk i snitt ned ytterligere rundt 21 % etter randomisering, og totalt omtrent 26,6 % fra studiestart over 84 uker, mot rundt 3,8 % i placebogruppen. Studien er interessant fordi den viser at peptidet virker også hos personer som allerede har gjennomført et vellykket livsstilsprogram – og at placebogruppen i stor grad ikke klarte å bygge videre på det innledende vekttapet.
SURMOUNT-4: hva skjer hvis man slutter?
SURMOUNT-4 (Aronne et al., JAMA 2024) hadde et avbruddsdesign. Alle fikk først tirzepatid i 36 uker og gikk i denne perioden ned omtrent 20,9 % i snitt. Deretter ble 670 deltakere randomisert: halvparten ble byttet til placebo, og halvparten fortsatte. Gruppen som fortsatte, mistet ytterligere omtrent 5,5 % av kroppsvekten, mens placebogruppen i løpet av de neste 52 ukene gikk opp omtrent 14 %.
Ved uke 88 hadde omtrent 89 % av dem som fortsatte, beholdt minst fire femtedeler av vekttapet fra innledningsfasen, mot rundt 17 % i placebogruppen. Resultatet er et viktig poeng i forskningen: effekten ser ut til å vare bare så lenge behandlingen pågår. Les mer om dette i guiden om vektoppgang etter avslutning.
SURMOUNT-5: tirzepatid mot semaglutid
SURMOUNT-5 (Aronne et al., NEJM 2025) var den første direkte sammenligningen av de to. Studien var åpen (ikke blindet), varte i 72 uker og inkluderte 751 voksne med fedme og uten diabetes. Gjennomsnittlig vektreduksjon var 20,2 % med tirzepatid mot 13,7 % med semaglutid, en forskjell på 6,5 prosentpoeng. Andelen som nådde minst 15 % vektreduksjon var omtrent 65 % mot 40 %, og midjemålet ble redusert med i snitt 18,4 cm mot 13,0 cm.
Det er verdt å merke seg at semaglutid i denne studien ga noe mindre vektreduksjon enn i STEP 1 (13,7 % mot 14,9 %). Forfatterne har pekt på at flere i semaglutidgruppen avbrøt på grunn av mage-tarm-bivirkninger (omtrent 5,6 % mot 2,7 %), og det åpne designet kan også ha påvirket resultatet. Hovedkonklusjonen – at dobbel-agonisering ser ut til å gi større gjennomsnittlig effekt enn ren GLP-1-aktivering – er likevel tydelig, og er et viktig argument i forskningen på trippel-agonister. Se også semaglutid vs retatrutid.
SURMOUNT-programmet samlet
| Studie | Populasjon | Varighet | Hovedfunn (vekt) |
|---|---|---|---|
| SURMOUNT-1 | Fedme/overvekt uten diabetes, n = 2 539 | 72 uker | −15,0 til −20,9 % mot −3,1 % |
| SURMOUNT-2 | Fedme og type 2-diabetes | 72 uker | Omtrent −13 til −15 % mot −3 % |
| SURMOUNT-3 | Etter 12 ukers intensiv livsstilsfase | 72 uker etter randomisering | Ytterligere omtrent −21 %; totalt cirka −26,6 % mot −3,8 % |
| SURMOUNT-4 | Avbruddsdesign etter 36 ukers behandling | 36 + 52 uker | Fortsatt: −5,5 %; placebo: +14 % |
| SURMOUNT-5 | Hodet-mot-hodet mot semaglutid, n = 751 | 72 uker | −20,2 % mot −13,7 % |
Tall avrundet. Populasjoner, design og analysemetoder er ulike, så studiene kan ikke sammenlignes direkte med hverandre.
Hvorfor varierer tallene mellom kilder?
Når du leser om tirzepatid finner du ofte ulike tall for den samme studien: 20,9 %, 21,4 % eller 22,5 %. Det skyldes at studier kan analyseres på ulike måter:
- Treatment-regimen estimand (intention-to-treat): alle deltakere telles med, også de som avbrøt eller byttet behandling. Gir lavere, mer «realistiske» tall.
- Efficacy estimand: bare effekten hos de som faktisk fortsatte på behandlingen. Gir høyere tall, og viser hva legemidlet kan gjøre når det tas som planlagt.
Begge er riktige, men svarer på ulike spørsmål. I tillegg varierer det om tallene er oppgitt som gjennomsnitt (minste kvadraters gjennomsnitt), som median, eller som forskjell mot placebo. «20,9 %» er endring fra utgangsvekt i tirzepatidgruppen; forskjellen mot placebo er omtrent 18 prosentpoeng. En god tommelfingerregel er å alltid sjekke hvilken analyse et tall kommer fra. Mer om dette i hvordan lese en peptidstudie.
Bivirkninger og sikkerhet
Som for andre GLP-1-baserte peptider er de vanligste bivirkningene i SURMOUNT gastrointestinale: kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. De var oftest milde til moderate og opptrådte særlig i opptrappingsperioden.
| Bivirkning (SURMOUNT-1) | Tirzepatid 5 / 10 / 15 mg | Placebo |
|---|---|---|
| Kvalme | 24,6 / 33,3 / 31,0 % | 9,5 % |
| Diaré | 18,7 / 21,2 / 23,0 % | 7,3 % |
| Oppkast | 8,3 / 10,7 / 12,2 % | 1,7 % |
| Forstoppelse | 16,8 / 17,1 / 11,7 % | 5,8 % |
| Avbrudd pga. bivirkninger | 4,3 / 7,1 / 6,2 % | 2,6 % |
Et interessant detaljpunkt er at det totale frafallet i SURMOUNT-1 var lavere i tirzepatidgruppene enn i placebogruppen, selv om flere avbrøt på grunn av bivirkninger. Det illustrerer at frafall har mange årsaker, og at manglende effekt også får deltakere til å slutte. Les en samlet gjennomgang i GLP-1 og bivirkninger, og om kroppssammensetning i muskelmasse og vektreduksjon.
Vanlige misforståelser
- «Alle går ned 20 %.» Nei. 20,9 % er et gjennomsnitt i høyeste dose. Spredningen er stor, og en del deltakere gikk ned under 5 %.
- «Tirzepatid virker likt hos alle.» Effekten var klart lavere ved type 2-diabetes, og kvinner gikk i snitt ned mer enn menn i flere analyser.
- «Effekten varer etter at man slutter.» SURMOUNT-4 og treårsdataene viser det motsatte: vekten går opp igjen når behandlingen stopper.
- «Hodet-mot-hodet-studien avgjør alt.» SURMOUNT-5 var åpen og gjaldt én populasjon. Den er sterk evidens, men ikke svaret på alle spørsmål om nytte og risiko.
Hva betyr dette for forskning på peptider?
SURMOUNT-programmet har satt standarden for hva som regnes som et sterkt resultat i fedmeforskning. Retatrutid (GIP, GLP-1 og glukagon) har i fase 2 vist enda høyere tall, men med langt kortere oppfølging og færre deltakere enn de store tirzepatid-studiene. Kardiovaskulære data for tirzepatid kommer også: SURPASS-CVOT viste at tirzepatid var minst like godt som dulaglutid hos personer med type 2-diabetes, mens SURMOUNT-MMO hos personer med fedme ventes senere. Les mer i retatrutid-guiden og GLP-1 og hjertet.
Retatrutid 10 mg til forskning
Ferdig penn, analysesertifikat og standard frakt.
Ofte stilte spørsmål
Hva er tirzepatid?
Tirzepatid er et syntetisk peptid som aktiverer både GIP- og GLP-1-reseptoren. Det er godkjent som legemiddel i flere land og gis én gang i uken.
Hvor mye vekt mistet deltakerne i SURMOUNT-1?
Gjennomsnittlig 15,0 % (5 mg), 19,5 % (10 mg) og 20,9 % (15 mg) etter 72 uker, mot 3,1 % for placebo, i analysen som inkluderer alle deltakere.
Hvorfor ser jeg både 20,9 % og 22,5 % for samme studie?
Tallene kommer fra ulike analysemetoder. 20,9 % inkluderer alle deltakere, mens 22,5 % gjelder dem som fortsatte behandlingen som planlagt.
Er tirzepatid bedre enn semaglutid?
I den direkte sammenligningen SURMOUNT-5 var gjennomsnittlig vektreduksjon 20,2 % for tirzepatid mot 13,7 % for semaglutid etter 72 uker. Studien var åpen, ikke blindet.
Hva skjer når man slutter med tirzepatid?
I SURMOUNT-4 gikk deltakerne som byttet til placebo opp omtrent 14 % i vekt i løpet av ett år, mens de som fortsatte, gikk ytterligere ned.
Virker tirzepatid ved type 2-diabetes?
Ja, men vektreduksjonen var mindre i SURMOUNT-2, omtrent 13–15 % mot 3 % for placebo, samtidig som blodsukkeret ble klart bedre.
Hva er de vanligste bivirkningene?
Kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse, mest uttalt under opptrapping. I SURMOUNT-1 avbrøt 4–7 % i tirzepatidgruppene på grunn av bivirkninger, mot 2,6 % med placebo.
Selger Norpeptider tirzepatid?
Nei. Vi selger semaglutid og retatrutid til forskningsformål. Tirzepatid er omtalt her som forskningsreferanse.
Kilder og videre lesning
- Jastreboff AM. et al. Tirzepatide Once Weekly for the Treatment of Obesity (SURMOUNT-1). N Engl J Med 2022;387:205–216.
- Jastreboff AM. et al. Tirzepatide for Obesity Treatment and Diabetes Prevention. N Engl J Med 2025;392:958–971.
- Garvey WT. et al. Tirzepatide once weekly for the treatment of obesity in people with type 2 diabetes (SURMOUNT-2). Lancet 2023;402:613–626.
- Wadden TA. et al. Tirzepatide after intensive lifestyle intervention in adults with overweight or obesity: the SURMOUNT-3 phase 3 trial. Nat Med 2023;29:2909–2918.
- Aronne LJ. et al. Continued Treatment With Tirzepatide for Maintenance of Weight Reduction in Adults With Obesity (SURMOUNT-4). JAMA 2024;331:38–48.
- Aronne LJ. et al. Tirzepatide as Compared with Semaglutide for the Treatment of Obesity (SURMOUNT-5). N Engl J Med 2025. doi:10.1056/NEJMoa2416394.
- Willard FS. et al. Tirzepatide is an imbalanced and biased dual GIP and GLP-1 receptor agonist. JCI Insight 2020;5(17):e140532.