Peptider i hudpleie: Hva sier forskningen om kosmetiske peptider?

Peptider er blitt en av de mest markedsførte ingrediensene i hudpleie, ofte med store løfter om «anti-aldring». Bak merkelappen skjuler det seg flere helt ulike mekanismer og svært ulik dokumentasjon. Her går vi gjennom hovedtypene, hva studiene faktisk viser, og hvorfor det vanskeligste spørsmålet er om peptidet i det hele tatt når frem.

Hva er kosmetiske peptider?

Kosmetiske peptider er korte aminosyrekjeder, vanligvis to til ti aminosyrer, som tilsettes kremer og serum. De fleste er designet for å etterligne naturlige signalmolekyler i huden, for eksempel fragmenter av kollagen eller deler av proteiner som styrer nervesignaler til muskler. Ideen er enkel: Når kollagen brytes ned, frigjøres små fragmenter som signaliserer til fibroblastene at vevet trenger reparasjon. Hvis man tilfører et lignende fragment utenfra, kan man i teorien «lure» cellene til å produsere mer kollagen.

Markedsføringen er imidlertid ofte langt foran dokumentasjonen. Mange produkter oppgir ikke konsentrasjonen av peptidet, og de fleste studier er utført av ingrediensprodusenten selv. For grunnleggende biokjemi, se hva er aminosyrer og peptidbindinger.

Hovedtypene

Inndelingen er praktisk, men ikke skarp. GHK-Cu beskrives for eksempel både som bærepeptid og som signalpeptid, fordi selve peptidet ser ut til å påvirke genuttrykk i tillegg til å transportere kobber.

Signalpeptider: Matrixyl og kollagenfragmenter

Palmitoyl-pentapeptid-4 (tidligere kalt palmitoyl-pentapeptid-3) består av sekvensen Lys-Thr-Thr-Lys-Ser (KTTKS), som er hentet fra prokollagen type I, koblet til en palmitinsyre. Fettsyren skal gjøre molekylet mer fettløselig, slik at det lettere trenger inn i hudens lipidbarriere.

Robinson et al. (International Journal of Cosmetic Science 2005) gjennomførte en dobbeltblindet, placebokontrollert split-face-studie med 93 kvinner i alderen 35 til 55 år. Den ene ansiktshalvdelen fikk en fuktighetskrem med 3 ppm pal-KTTKS, den andre den samme kremen uten peptidet. Etter 12 uker rapporterte forfatterne signifikant reduksjon i fine linjer og rynker både ved bildeanalyse og ekspertvurdering. Studien er en av de bedre i feltet fordi den sammenligner mot samme krem uten aktiv ingrediens, men den var kort, forfatterne var industritilknyttet, og det ble ikke vist med vevsprøver at kollagenmengden i dermis faktisk økte.

Nevrotransmitter-hemmende peptider: Argireline

Acetyl-heksapeptid-8 (tidligere acetyl-heksapeptid-3) etterligner den N-terminale enden av SNAP-25, et protein som inngår i SNARE-komplekset som frigjør acetylkolin fra nerveender. Tanken er at peptidet konkurrerer med SNAP-25 og dermed svekker muskelsammentrekningen som gir mimikkrynker. Det er dette som har gitt det tilnavnet «Botox i krem».

Blanes-Mira et al. (International Journal of Cosmetic Science 2002) viste i cellemodeller at peptidet hemmet frigjøring av nevrotransmittere, men med langt lavere effekt enn botulinumtoksin A. I en liten studie med friske kvinner rapporterte de at en emulsjon med 10 % peptid reduserte rynkedybden med inntil 30 % etter 30 dager, målt med hudtopografi. «Inntil» er et viktig ord: Det er den beste målingen, ikke gjennomsnittet, og studien var liten og uten den typen kontroll som kreves for legemidler.

En senere studie fra amerikanske legemiddelmyndigheters laboratorier (Kraeling et al., Cutaneous and Ocular Toxicology 2015) undersøkte opptaket av en 10 % Argireline-emulsjon i hud fra mennesker og hårløse marsvin. Mesteparten ble vasket av overflaten, det meste av resten ble funnet i hornlaget, bare rundt 0,01 % i epidermis, og ingenting ble påvist i dermis. Det gjør det vanskelig å forklare en eventuell effekt med en virkning på nerve-muskel-overgangen, som ligger enda dypere.

Bærepeptider: GHK-Cu

GHK (glycyl-histidyl-lysin) ble beskrevet av Loren Pickart på 1970-tallet som en faktor i blodplasma som påvirket leverceller. Peptidet binder kobber med høy affinitet, og kompleksformen GHK-Cu er studert for effekter på kollagen, glykosaminoglykaner og sårheling. I en oversiktsartikkel fra 2015 beskrev Pickart og medarbeidere at GHK påvirker både oppbygging og nedbrytning av bindevev, og at peptidet i genuttrykksdata er assosiert med endringer i et stort antall gener. Det er viktig å merke seg at mye av dette er cellestudier og dataanalyser, ikke kontrollerte kliniske studier.

For GHK-Cu er det dermed en lang rekke cellestudier som viser økt kollagensyntese, men færre gode studier på hud hos mennesker. Se GHK-Cu-guiden for en grundigere gjennomgang.

Problemet: kommer peptidet gjennom huden?

Hornlaget (stratum corneum) er en effektiv barriere. Bos og Meinardi foreslo i 2000 den såkalte «500-dalton-regelen»: molekyler over cirka 500 dalton trenger vanligvis ikke inn i normal hud i meningsfulle mengder. Regelen bygger blant annet på at de fleste kjente kontaktallergener og legemidler som brukes på huden, er mindre enn dette. Den er en tommelfingerregel, ikke en skarp grense, og skadet hud eller spesielle formuleringer kan slippe gjennom større molekyler.

Formuleringsteknikker som lipidering (palmitoyl-gruppe), liposomer, penetrasjonsfremmere og mikronåler er forsøk på å løse problemet. Dokumentasjonen på at peptidene når målcellene i tilstrekkelig mengde er likevel begrenset, og effekten i studiene kan delvis skyldes fuktighetsbevarende egenskaper i selve kremen.

Regulering: kosmetikk eller legemiddel?

I EU og EØS, og dermed også i Norge, reguleres hudkremer av kosmetikkforordningen (forordning (EF) nr. 1223/2009). Et kosmetisk produkt skal virke på kroppens overflate for å rense, parfymere, endre utseende eller beskytte, og det skal ikke markedsføres med legemiddelvirkning. EU har i tillegg felles kriterier for påstander om kosmetikk (forordning (EU) nr. 655/2013), som blant annet krever at påstander skal være sannferdige og kunne dokumenteres.

Dette betyr at kosmetiske peptider ikke trenger å gjennomgå den typen kliniske studier som kreves for legemidler. Det forklarer hvorfor dokumentasjonen ofte består av små studier fra ingrediensprodusenten, og hvorfor formuleringer som «bidrar til å redusere synlige tegn på aldring» er vanlige. Rene forskningspeptider som selges for laboratoriebruk, er en helt annen kategori og er ikke kosmetikk.

Vanlige misforståelser

• «Peptider bygger kollagen direkte.» Peptidene er ikke byggesteiner som settes inn i kollagenet. Hypotesen er at de fungerer som signaler, og det er nettopp signaleffekten som er dårlig dokumentert in vivo.
• «Argireline er det samme som Botox.» Botulinumtoksin spalter SNAP-25 enzymatisk og injiseres. Argireline skal konkurrere svakt med SNAP-25 og påføres utenpå huden, der opptaket er minimalt.
• «Høyere konsentrasjon gir bedre effekt.» Det finnes lite dokumentasjon på dose-respons for kosmetiske peptider, og konsentrasjonen oppgis sjelden.
• «Kollagendrikker og peptidkremer virker på samme måte.» Kollagenpeptider som tas gjennom munnen, brytes i stor grad ned i tarmen. Se kollagenpeptider og hud.

Hvordan vurdere påstander

• Er studien randomisert, blindet og placebokontrollert?
• Er den uavhengig, eller finansiert av produsenten?
• Måler den objektive parametere (hudtykkelse, elastisitet, profilometri) eller bare selvopplevd effekt?
• Testes peptidet alene, eller i en formulering med retinoider, vitamin C og andre aktive stoffer?
• Oppgis konsentrasjonen i produktet, og er den den samme som i studien?
• Rapporteres gjennomsnittlig effekt, eller bare «inntil»-tall?

Se også hvordan lese en peptidstudie og kollagenpeptider og hud.

Hva betyr dette for forskere?

For forskere som arbeider med peptider i hudmodeller, er det nyttig å skille tydelig mellom tre spørsmål: Har peptidet en effekt på celler i kultur? Når peptidet frem til målcellene når det påføres huden? Og gir det en målbar, klinisk relevant endring hos mennesker? De fleste kosmetiske peptider har noe dokumentasjon på det første spørsmålet, lite på det andre og svært lite på det tredje. Modeller med fullhudseksplantater, diffusjonsceller og vevsprøver gir mer informasjon enn bilder og selvrapportering alene. Ved arbeid med rene peptider er renhet og stabilitet avgjørende; se HPLC og analysesertifikat og oppbevaring av peptider.

Konklusjon

Kosmetiske peptider er et område med plausible mekanismer og noe støtte i små studier, men med store uavklarte spørsmål om opptak og effekt. Det er trolig riktig å si at de er et mulig supplement, ikke en erstatning for dokumenterte tiltak som solbeskyttelse og retinoider. For forskere er det mest interessante spørsmålet ikke om en krem virker, men hvordan peptider som GHK-Cu påvirker cellebiologien i kontrollerte modeller. Se også peptider og aldring.

Ofte stilte spørsmål

Kilder og videre lesning

1. Robinson LR. et al. Topical palmitoyl pentapeptide provides improvement in photoaged human facial skin. Int J Cosmet Sci 2005;27:155–160.
2. Blanes-Mira C. et al. A synthetic hexapeptide (Argireline) with antiwrinkle activity. Int J Cosmet Sci 2002;24:303–310.
3. Kraeling MEK. et al. In vitro skin penetration of acetyl hexapeptide-8 from a cosmetic formulation. Cutan Ocul Toxicol 2015;34:46–52.
4. Bos JD, Meinardi MMHM. The 500 Dalton rule for the skin penetration of chemical compounds and drugs. Exp Dermatol 2000;9:165–169.
5. Pickart L, Vasquez-Soltero JM, Margolina A. GHK Peptide as a Natural Modulator of Multiple Cellular Pathways in Skin Regeneration. Biomed Res Int 2015;2015:648108.
6. Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1223/2009 om kosmetiske produkter, og Kommisjonsforordning (EU) nr. 655/2013 om felles kriterier for påstander.

Relaterte guider